Ros og ovasjoner til Sande kommune

Et nytt og helhetlig sentrum

Brun belegningsstein ble spesielt innfarget fra fabrikk for å tilpasses granittens farge.

Da NSB ønsket å flytte jernbanesporet ut av sentrum, så Sande kommune sin store mulighet til å forme et helt nytt sentrum, basert på en helhetlig tankegang der funksjonalitet, trivsel og atmosfære var stikkordene.

Sande kommune hadde to senterområder: Det gamle ved togstasjonen og et nytt bil-basert område i nord ved avkjøringen fra E18. Dette forholdet ga stedet en merkelig struktur, der to og forholdsvis beskjedne områder konkurrerte om oppmerksomheten. Det skapte også usikkerhet om hvor sentrum egentlig befant seg. Situasjonen i det gamle senterområdet var vanskelig. De mest sentrale plassene, rundt togstasjonen og meieriet, var trafikkmessig ugunstige og egnet seg dårlig som torg og møtested for tettstedet.

Gjennomgangstrafikk var også et problem. Smale veier og uryddige trafikkforhold skapte konstante konflikter mellom gående og kjørende, særlig var tungtrafikk et fremmedelement i bybildet. Riksveien, som fysisk delte kirken og kirkegården, var en annen utfordring. Bebyggelsen i Sande sentrum er som så mange andre steder, strukket ut langs innfartsveiene.

Parallelt er situasjonen at mye av bebyggelsen grenser mot dyrket mark, noe som betyr en latent konflikt ved eventuell utbygging. En stor avstand mellom etablerte boligfelt og sentrum skapte inntrykk av et skille mellom "hode og kropp" i kommunen. Dette kunne svekke identitetsfølelsen om ikke en videre utbygging ble gjennomført med tanke på dette.

Nytt jernbanespor og ny E18
Sande kommune ligger strategisk plassert i Vestfold. All gjennomgangstrafikk, både på vei og jernbane, har i alle år gått gjennom tettstedet, som på alle måter nærmest har vært en flaskehals. I 1994 vedtar kommunestyret at det skal utarbeides en kommunedelplan for Sande tettsted. Denne er utløst av NSBs planer for modernisering av Vestfoldbanen. Året etter slår kommunestyret fast at kommunedelplanen for Sande tettsted skal legges til grunn for regulering av NSBs stasjonsområde. Arbeidet med kommunedelplanen går parallelt med reguleringsarbeidet til NSB. Senere vedtar Stortinget en ny og utvidet E18. På viktige punkter befinner Sande seg nå i begivenhetenes sentrum. Med kommunedelplanen fra 1995 som plattform, kan man nå skape et nytt Sande sentrum.

En gylden sjanse
I forbindelse med utbyggingen av E18 kommer spørsmålet om plassering av bomstasjon. En odelstingsproposisjon fra 1998 slår fast at Sande får 25 millioner kroner i bompengekompensasjon for plassering av denne innenfor kommunegrensen. Pengene ble øremerket gang-/sykkelveier og omlegging av trafikkareal i Sande sentrum.

Det nye sentrum
Arbeidet som er utført i Sande sentrum, er et resultat av en nesten 10 år lang prosess. Den ble påbegynt som en konsekvens av omlegging av jernbane og ny E18, store inngrep som ga kommunen en mulighet til å starte utviklingsarbeidet av sentrum med bortimot banke ark. Et viktig valg i startfasen var å innlede et samarbeid med landskapsarkitekt Terje Hindhamar. Han utarbeidet tidlig en stedsanalyse og har vært en viktig støttespiller i hele prosessen. Såvel det totale, visuelle uttrykket, som spennende detaljer og innslag kommer fra hans hånd. For oss i administrasjonen har et tett samarbeid med en landskapsarkitekt vært verdifullt. Både prosjektledelse, byggeledelse, innleide konsulenter og ikke minst entreprenøren har også alle bidratt med en kjempeinnsats for at Sande sentrum har blitt slik det fremstår i dag. Vestfold vegkontor har også fulgt opp prosjektet og bidratt med råd og innspill underveis.
Det var ikke midler til å flytte riksvegen foran kirken, men denne ble forskjøvet noe og har gitt større plass foran kirkedøren og fortauet foran inngangspartiet. I tillegg er det bygget opp en samlingsplass og ”kirkebakke” på den andre siden av vegen og mellom disse er riksvegen løftet opp og betongramper signaliserer at en her må være spesielt oppmerksom ved passering i bil. Vegene er gjort smalere og hastigheten er satt ned til 30 km/t i hele sentrumsområdet.

Økt trafikksikkerhet
Omlegging og ny design av veier samt et godt tilrettelagt trafikkmønster er et vesentlig trekk ved nye Sande sentrum. Det er ikke lenger nødvendig å rygge ut i trange og sterkt trafikkerte gater. Parkeringssituasjonen er radikalt motsatt av tidligere, ca.100 nye frie p-plasser er trukket inn i bymiljøet. I tillegg kommer plassene til de nye butikklokalene i området. Barna er tilgodesett med klatrestativ og trygge omgivelser. Vi har fått tilført en rekke kvaliteter ved måten sentrum nå er utformet. Private utbyggere står bak byggene som kranser torget. Det har kun vært nødvendig å sanere noen få av de gamle bygningene i sentrum.

Belegningsstein og naturstein utfyller hverandre og gir informasjon om og inviterer til bruk av uterommene.

Harmoni og trivsel
Ett av en rekke arkitektoniske grep er å binde sentrum sammen ved hjelp av farger og strukturer. Belegningsstein og naturstein utfyller hverandre og gir informasjon om og inviterer til bruk av uterommene. Brun belegningsstein ble spesielt innfarget fra fabrikk for å tilpasses granittens farge. Torget er blitt det samlende hygge- og møtestedet man ikke hadde tidligere. Utenom arrangementer tillates parkering på plasser anvist av belegningssteinenes mønster.

Vi har fått ubetinget positive tilbakemeldinger, både fra fjern og nær. En total ombygging av Sande sentrum ble gjort i én operasjon. Det var nok en tøff periode for innbyggerne, men heller en kort og hektisk periode enn pågående byggearbeider over mange år, er felles konklusjon.

Sande kommunestyre har valgt torget som tusenårssted i Sande.

ARKITEKTENS KOMMENTAR

Gjennomføring
Etter at ny jernbane og stasjon ble tatt i bruk, var det klart for å starte den store forvandlingsprosessen. Planene lå klare etter omfattende drøftinger med alle berørte parter og de skulle vare i henhold til vedtatte budsjettrammer. Torget er formet med få og lesbare grep, og med tanke på solide materialer og en forsiktig fargebruk. Dette med tanke på eksisterende og nye omgivelser.
Det er lagt vekt på visuell helhet men funksjonell oppdeling. Et sentralt virkemiddel er den lange men lave granittmuren som omkranser den solide møteplassen ved den gamle stasjonsbygningen og rammer inn amfiet som arena for forskjelling arrangementer. Torget gir også muligheten til handelsvirksomhet med mer.
Det er lagt vekt på god framkommelighet og lesbarhet for alle brukere.

Resultat
Sentrum og torget har fått prøvd seg noen måneder. Det vil alltid være ting som man kunne og ville gjort annerledes i ettertid. Men det synes som området fungerer slik som tenkt og det visuelle inntrykket er et svar på de mål og visjoner som ble formet i utviklingsprosessen.

Kommunedelplanen fra 1995 skisserer utfordringene som Sande sentrum sto overfor: "Utviklingen av Sande tettsted baseres på prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging og skal skje ut fra et helhetlig utbyggingsmønster". En annen målsetting fra kommunedelplanen var: "Innenfor gangavstand fra stasjoner/knutepunkter på hovedårene for kollektivtrafikknettet kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging og tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur."

Stedets identitet og miljø
Strategien for utvikling av stedets identitet og miljø er klart definert i kommunedelplanen: "Kommunen må samarbeide med alle interessegrupper med interesse for sentrum for å skape en stedsforståelse, tilhørighet og stolthet som vil øke bruken av Sande tettsted." Kommunedelplanen behandler også kommunikasjon, samferdsel og kommunalteknikk. Reguleringsplanen til NSB for omlegging av jernbanelinjen skulle utarbeides i tråd med denne. Videre er behandling av kjøreveier, gang-/sykkelveier, parkering og kollektivtrafikken definert.

Vann- og kloakk
Ledningsnettet i sentrum var modent for sanering. Både avløpsnettet og vannforsyningen fra det private vannverket trengte oppgradering. Kommunedelplanen fastslår derfor en opprusting som en del av gateopprustingen for å få en god utnytting av ressursene. Både kommunen selv, Telenor og Skagerak energi har lagt nye kabler gjennom området, og det er lagt med ekstra føringsrør med ledig kapasitet i tilfelle flere aktører ønsker å gå i bakken gjennom sentrum ved et senere tidspunkt. Dette ble lagt i en OPI-kanal.

Ett av en rekke arkitektoniske grep er å binde sentrum sammen ved hjelp av farger og strukturer, forteller Irene Måsøval.

Også kirkebakken er lagt med belegningsstein.