En oppgradering av hotellets visuelle uttrykk

En bevisst bruk av belegningsmaterialer vil styrke de estetiske kvalitetene knyttet til hotellets utemiljø og direkte påvirke stedets identitet.

Det estetiske miljøet styrer trivsel og handlingsmønster. I økene grad fjerner man seg nå fra bekmørk asfalt på bakkenivå, til strukturer og overflater som positivt stimulerer våre sanser.

Det offentlige, både i form av Statens vegvesen og i de forskjellige kommunene, fokuserer i økende grad på gater og uteområder som sosiale arenaer. Statens vegvesen snakker om miljøprioritert gjennomfart, der trafikk på de myke trafikantenes premisser er målet. Kommunale myndigheter er opptatt av sentrumsområdenes estetiske uttrykk som virkemiddel for innbyggernes trivsel og stedets vekst. Fellesnevneren for arbeidet som nedlegges, er bruk av forskjellige uttrykk og ulike belegningsmaterialer i vei og gatemiljøer, men også generelt i det offentlige rom.

Det visuelle miljøet påvirker oss
Det visuelle miljøet inspirerer og skaper trivsel. Vi mennesker oppfører oss på mange måter etter hvilke sanseinntrykk vi opplever, i det vesentlige er dette ubevisst. Sagt på en annen måte; viktige sider ved vårt handlingsmønster er knyttet til hva øyet og sinnet opplever. Av den grunn bruker veimyndighetene nå oftere selve veidekket som fartsdempende tiltak, fordi det visuelle miljøet er viktig for stedets trafikksikkerhetsmessige planlegging. På samme måte brukes belegningsmaterialer til visuelt å skille sykkelbaner fra veibaner, busslommer fra trafikkerte gater osv.

Ved oppgradering av sentrumsområder og tilrettelegging av nye funksjoner, gjør byer og tettsteder bevisste valg av gate- og fortausdekke for å understreke sammenhenger mellom grupper av funksjoner som hører sammen. En estetisk hevning og sterkere identitet av sentrumsparker, .

Blanding av belegningsmaterialer
Ofte benyttet er en blanding av belegningsstein i betong og naturstein. Betongens nøyaktighet gir sikker og behagelig ferdsel. Et utall av variasjons- og fargemuligheter gir dette materialet store spillerom. Natursteinsmaterialer som f.eks granitt, forsterker mønsterbygging og betongens behov for kantsiktring.

Styrker hotellets identitet
På samme måte vil et bevisst forhold til og bruk av belegningsmaterialer ikke bare styrke de estetiske kvalitetene knyttet til hotellets utemiljø, men direkte påvirke stedets identitet. Gjennom farger, former og ulike belegningstyper kan man legge til nye dimensjoner som positivt bygger opp om hotellets bygningsmessige kvaliteter, eller tar oppmerksomheten bort fra lite heldige sider, for den sakens skyld. Ved å styrke den estetiske kvaliteten rundt eller utenfor hotellet, bygger man inn, bokstavelig talt, mer positive inntrykk som påvirker våre opplevelser knyttet til stedet. Svart asfalt gir et signal om vei og industri og kan ikke tillegges å være en bidragsyter når gjelder det estetiske uttrykket man ønsker å gi et hotell, som jo nettopp kjennetegnes og lever av å selge sine kunder positive opplevelser. Og dette bør gjelde såvel utenfor som innenfor dørstokken.

Og hvorfor henger så en betydelig bruk av asfalt igjen? - Økonomi, vil kanskje mange svare. - Tja..., det er flere enn én måte å telle penger på her i verden, svarer foreningen Norsk Belegningsstein. - Mer praktisk og lett å vedlikeholde, konkluderer andre. - De tar feil, påstår folkene i foreningen.

Bedre lys- og lydegenskaper
Et lyst veidekke er naturlig nok en mer positiv opplevelse for øyet enn et mørkt. Der mennesker ferdes er likevel den praktiske og sikkerhetsmessige siden viktigst. Målinger på belegningsstein viser at lysrefleksen er 2 til 3 ganger større enn for asfalt, avhengig av betongens farge og asfaltens steinmateriale. En tilleggseffekt er mindre ising i den kalde sesongen fordi vannet drenerer der det er lagt belegningsstein. De fleste hoteller har sitt parkeringsområde lokalisert rett utenfor.  Noen vil hevde at bruk av belegningsstein på disse arealene vil forsterke uønsket trafikkstøy. Faktum er at ved hastigheter under 40-50 km/t, er det lyden fra bilens motor som er dominerende.

Og legger man så til veimyndighetenes dokumentasjon av belegningsmaterialer som fartsdempende tiltak, får man den effekt at biler ut og inn av området viser nødvendig respekt for andre gjesters opphold på plassen.

Økonomi
Belegningsstein vil normalt falle dyrere enn asfalt. Prisforskjellen kan være betydelig ved spesielt små arealer. Snakker man om større arealer blir regnestykket et ganske annet. I følge Norsk Belegningsstein kan prisen da ligge på fra 150 kroner og oppover - ferdig lagt - avhengig av type steinkvalitet.

Så langt den delen av regnestykket som kun omhandler grunninnvesteringen. For den økonomisk oppvakte er som regel vedlikeholdskostnader og levetid minst like interessant. Belegningsstein kan ligge både 30 og 40 år uten asfaltdekkenes velkjente sår og nødvendige reasfalteringer. Et poeng er dessuten reparasjonsvennligheten. Ved ikke ukjente problemstillinger som kabelgravinger o.l., tas belegningssteinen bare av og legges på igjen etter gravingen. Utskiftning av asfalt vil påføre utbygger miljøavgift, mens belegningsstein er et ikke miljøfiendtlig produkt og godkjent for bruk i fyllmasse. Et riktig oppsatt regnestykke vil i de fleste tilfeller favorisere belegningsstein, selv uten at de estetiske kvalitetene er verdsatt.