Fjerning av ugress

likhet med rengjøring er det bedre å forebygge enn å helbrede. Det er flere tiltak som kan begrense problemet:

• Det bør lages en god avgrensing opp til eventuell beplanting.
• Fylte fuger gjør det vanskelig for ugresset å etablere seg.
• God drenering gir forholdsvis tørre fuger.
• Ved å feie belegningen ofte, stresses ugresset. Der hvor det er slitasje eller trafikk vokser det  ikke ugress.
• Det ugresset som vokser opp skal bekjempes så ofte som mulig så det ikke utvikler seg og sprer  flere frø.

Eldre og helt fylte fuger har stor motstand overfor ugress. Den naturlige forseglingen gir en tett og forholdsvis hard overflate i fugene, noe som gjør det vanskelig for ugressfrø å spire. Hvis fugene ikke er helt fylt, samler de ugressfrø som dermed kan spire i fred mellom steinene. Derfor er det svært viktig å sørge for at fugene til stadighet er fylt med et egnet fugemateriale.

Det finnes flere grunnleggende metoder for ugressbekjempelse. Disse kan deles opp i ikke-kontakt og kontakt metoder

Ikke-kontakt metoder:

• Sprøyting
• Brenning
• Damping
• Frysing
• Infrarød bestråling

Kontakt metoder:

• Børsting
• Spyling / høytrykkspyling
• Manuell bekjempelse
• Sandblåsing

Tidligere ble ugresset normalt bekjempet med en plantegift, men pga. miljøproblemer med sprøytegift er kommuner, stat, fylker og private delvis gått over til å benytte alternativer til plantegift, hovedsaklig termisk ugressbekjempelse (brenning) og soping/feiing .

Prinsippet i den termiske ugressbekjempelsen er at en gassflamme, infrarød stråling eller damp bringer ugressets temperatur opp til ca. kokepunktet. Cellestrukturer sprenges og roten som forsøker å forsyne planten med vann, tørker ut og dør pga. av den kraftige fordampningen som skjer fra den ødelagte celleveggen.