Fjerning av ugress
likhet med rengjøring er det bedre å forebygge enn å helbrede. Det er flere tiltak som kan begrense problemet:
- Det bør lages en god avgrensing opp til eventuell beplanting.
- Fylte fuger gjør det vanskelig for ugresset å etablere seg.
- God drenering gir forholdsvis tørre fuger.
- Ved å feie belegningen ofte, stresses ugresset. Der hvor det er slitasje eller trafikk vokser det ikke ugress.
- Det ugresset som vokser opp skal bekjempes så ofte som mulig så det ikke utvikler seg og sprer flere frø.
![](/media/1084/ugress1.jpg)
![](/media/1083/ugress2.jpg)
Eldre og helt fylte fuger har stor motstand overfor ugress. Den naturlige forseglingen gir en tett og forholdsvis hard overflate i fugene, noe som gjør det vanskelig for ugressfrø å spire. Hvis fugene ikke er helt fylt, samler de ugressfrø som dermed kan spire i fred mellom steinene. Derfor er det svært viktig å sørge for at fugene til stadighet er fylt med et egnet fugemateriale.
Det finnes flere grunnleggende metoder for ugressbekjempelse. Disse kan deles opp i ikke-kontakt og kontakt metoder
Ikke-kontakt metoder:
- Sprøyting
- Brenning
- Damping
- Frysing
- Infrarød bestråling
Kontakt metoder:
- Børsting
- Spyling / høytrykkspyling
- Manuell bekjempelse
- Sandblåsing
Tidligere ble ugresset normalt bekjempet med en plantegift, men pga. miljøproblemer med sprøytegift er kommuner, stat, fylker og private delvis gått over til å benytte alternativer til plantegift, hovedsaklig termisk ugressbekjempelse (brenning) og soping/feiing .
Prinsippet i den termiske ugressbekjempelsen er at en gassflamme, infrarød stråling eller damp bringer ugressets temperatur opp til ca. kokepunktet. Cellestrukturer sprenges og roten som forsøker å forsyne planten med vann, tørker ut og dør pga. av den kraftige fordampningen som skjer fra den ødelagte celleveggen.