Fugens funksjoner

En fuge skal tette, overføre krefter, sikre mot punktbelastninger/betongkontakt og oppta formvariasjoner. En korrekt konstruert fuge vil kunne overføre 1/3-1/2 av den belastningen som påvirker selve steinen. Korrekt utførte fuger mellom belegningsstein og heller har en viktig betydning for betongbelegningens unike evne til å ta opp store trafikkbelastninger. En utilstrekkelig fugekonstruksjon eller dårlig vedlikehold kan forårsake store belastninger som gir skjemmende og ødeleggende kantavskalninger, samt forholdsvis store setninger og hjulspor. Betongbelegningens normalt lange levetid kan dermed reduseres vesentlig. I belegningens første leveår er det viktig å se etter at fugene er fylte. På steder der det benyttes kraftige feie- og sugemaskiner, eller der belegningen trafikkeres av fly, er det viktig å kontrollere fugene.

Fugeknaster
De fleste belegningsstein og heller støpes med fugeknaster som er ca. 1,5 mm høye. Disse er utviklet for at det skal være mulig å transportere steinene med en maskinutlegger uten å miste steiner. Fugeknastene sikrer ikke mot at det oppnås en korrekt fugebredde (2-5 mm), så steinene må derfor ikke legges slik at det er direkte kontakt mellom stein og fugeknaster. Hvis ikke dette overholdes vil det bli problemer med å fylle fugene, minske kraftoverføringen mellom steinene og holde sporene.

Overføre belastninger
En korrekt utført fuge sikrer at deler av belastningen på en belegningsstein overføres til de omkringliggende steinene. Denne lastoverføringen er medvirkende til at plasser og veier med belegningsstein kan oppta store trafikk- og punktbelastninger. Målinger har vist at trykket på avretningslaget under en belastet stein bare er 1/2 - 2/3 av den lasten som hviler på selve steinen. Dette forutsetter en korrekt utført fuge hvor det ikke er betongkontakt.

Tette belegningen
En del av regnvannet kan passere ned gjennom fuger som ikke er fylt med et egnet fugemateriale. Det kan gi tre problemer:

• Hvis bærelaget bløtes opp mister det en del av sin bæreevne, og det er dermed risiko for setninger i belegningen. 
• Hvis avrettings- og bærelaget er mettet av vann kan trafikken forårsake at det pumpes sand opp av fugene. Dette gir setninger på sikt. 
• Når mye vann trenger ned i befestelsen, økes risikoen for at det dannes is og dermed frosthevinger.

Rett etter fugefyllingen vil ikke fugen være helt vanntett. Organiske og uorganiske forvitringsprodukter, gummistøv, oljerester osv. vil med tiden fylle ut alle hulrom i fugematerialet og øke tettheten i fugen. Dette kan kalles en ”naturlig forsegling”. På trafikkbelastede belegninger vil vibrasjonene fra trafikken og lastoverføringen gjennom fugematerialet bety at fugematerialet komprimeres og oppnår stor tetthet i løpet av kort tid. Forskjellige målinger viser at det er stor forskjell på hvor tette fugene er. Tettheten avhenger blant annet av fugemateriale, alder, vedlikehold og bruk av befestelse. De vannmengder som trenger ned i riktig utførte fuger på belegninger med riktig fall er svært små, og erfaringer viser at det ikke gir anledning til problemer.

En leirholdig fugesand gir stor tetthet, men er ikke så heldig å bruke på spesielt lyse betongbelegninger, fordi leiren da kan smitte av. Leiren trenger ned i betongens porer og er vanskelig å fjerne. Det skyldes blant annet at karbonatiseringen i betongen binder leiren fast. Avsmittingene er synlige på lyse og fargede belegninger. Dessuten kan et stort leireinnhold medføre en forminsket kraftoverføring i fugen.

Steinmel inneholder som regel finstoff, og brukes av og til som fugemateriale ved belegningsarbeider. Dette er lett å feie ned i fugene. Det anbefales å sikre at steinmelet har en jevn kornfordeling. Videre kan kornenes kantete form medvirke til at materialet ikke komprimeres eller pakkes tilstrekkelig godt. Langtidserfaringer med steinmel som fugemateriale er begrenset.

Det kan være lurt å forsegle fugen med et bundet fugemateriale på plasser og veier der kraftige feie- og sugemaskiner eller fly opererer. Dette kan også gjøres der man ønsker en fullstendig tett belegning. Det finnes forskjellige former for bundne fugematerialer som for eksempel kalkmørtel, voksholdig sand, polymerholdig sand, sementbundet sand og lignende. Disse gir en stor tetthet og sammenheng i fugematerialet. Felles for disse er at de er forholdsvis stive i motsetning til avrettingslag, bærelag og underbunn som normalt er elastiske. Resultatet er ofte at fugematerialet med tiden krakelerer når det benyttes på arealer med tung trafikk. Bruken må derfor frarådes på slike steder. En økt holdbarhet på slike fuger oppnås hvis avrettings- og bærelag også er forholdsvis stive (for eksempel sementbundne).

Sikre mønsteret
Fylte fuger holder belegningen på plass. Hvis fugene ikke er fylte, er belegningen sårbar overfor horisontale forskyvninger. Det kan hovedsakelig forekomme på steder der kjøretøy bremser opp, akselererer eller snur. Manglende eller ødelagt fugemateriale kan forårsake at bremsende, akselererende og svingende trafikk gir vannrette forskyvninger i belegningen og kantavskalninger.

Ta opp formvariasjoner
Ved legging av granittbrostein skal det på grunn av steinens store formvariasjon arbeides med fuger på opp til 15 mm. Fugene oppstår stort sett helt automatisk ved leggingen. Belegningsstein og heller har presise mål, og fugebredden kan derfor reduseres til 2-5 mm. Denne fugebredden, er blant annet nødvendig for å kompensere for de små variasjonene som oppstår i steinenes form under fremstillingen.